Advarslene om børskollaps har haglet jevnt og trutt det siste året. Samtidig setter børsene nye rekorder i takt med at inntjeningen i selskapene stiger og verdensøkonomien vokser raskere enn ventet.
Gikk man kontant og solgte ut av sine aksjer ved årsskiftet, ville man ha gått glipp av betydelige verdiøkninger. Oslo Børs’ hovedindeks er opp 24 prosent, mens internasjonale konflikter intensiveres, skipsruter blokkeres og oljeleveranser strupes. I Japan er Nikkei opp 28 prosent, Nasdaq Composite og S&P 500 i USA er begge opp ca. 12 prosent, Canadas S&P/TSX Composite opp 16 prosent og Stoxx Europe 600 er opp rundt 10 prosent.
Skal man overhodet lytte til slike skremselsoverskrifter som avisene og nettsidene elsker? Det er jo ikke risikofritt å gå i kontanter. Du kan miste verdifull avkastning. Selv Berkshire Hathaway har skiftet kurs. Etter flere år som nettoselger kjøpte selskapet igjen flere aksjer enn det solgte, blant annet i Alphabet hvor Buffet & Co nå er tredje største aksjonær. Markedene virker nærmest immune mot alle trusler, uroligheter og boblesignaler som til stadighet preger medienes overskrifter.
Truslene må likevel ikke neglisjeres
Det er imidlertid grunn til å gå høsten i møte med en viss nervøsitet. Det første varselsignalet er aksjeprisingen. S&P 500 handles til ca. 20 ganger forventet inntjening. Det er dog langt under nivåene fra før dotcom-boblen brast, og selskapene tjener godt med penger. Men når mye av den fremtidige veksten allerede er bakt inn i kursene, skal det ikke store skuffelsen til før optimisme blir til pessimisme. Hvor mye vil investorene betale dersom inntjeningsveksten bare blir god – og ikke fremragende?
Stigende gjeld og renter
USAs gjeldsproblem merkes allerede i obligasjonsmarkedet. Renten på 30-årige statsobligasjoner nådde i midten av august 5,34 prosent, det høyeste nivået siden 2007. Tiårsrenten steg til omkring 4,7 prosent. Investorer krever med andre ord stadig bedre betalt for å låne USA penger – ikke bare frem til neste rentemøte, men helt frem til 2056.
At finansdepartementet nå dobler tilbakekjøpene av lange statsobligasjoner for å bedre likviditeten, viser at uroen ikke lenger er teoretisk. Leder for allokering, Olav Chen i Storebrand, advarte i Finansavisen nylig om et mulig rentesjokk dersom den lange renten i USA nærmer seg seks prosent. Det vil få negative følger, advarte han, også på aksjemarkedene.
Sanksjoner og eskalerende handelskriger
I slutten av august varslet USA at alle land og selskaper som fortsetter å hjelpe Iran økonomisk risikerer å bli stengt ute av det dollarbaserte finanssystemet. Det er ingen tom trussel. Men hva tør og vil Trump gjøre overfor Kina, som kjøper stort sett all den iranske oljen?
USA kan i teorien sanksjonere kinesiske raffinerier, banker, rederier og forsikringsselskaper, fryse deres amerikanske eiendeler og nekte dem tilgang til dollarbetalinger. Mindre kinesiske raffinerier er allerede blitt rammet.
Men vi vet at kineserne ikke skjelver. Sanksjoner vil møtes med mottiltak. Og de kan ramme USA hardt, som vi så da Beijing innførte restriksjoner på eksporten av sjeldne jordarter og mineraler. Skulle det bli en ny stor konflikt mellom verdens to ledende økonomier, vil verdenshandelen rammes.
Foreløpig har USA da også holdt igjen de hardeste virkemidlene. Den samme pragmatismen må vi håpe følger i handelskonflikten med Canada, som har svart på USAs toll med samme mynt. Slike handelskriger får sjelden vinnere, men alltid mange tapere.
Mellomvalget
I november kommer det amerikanske mellomvalget. Trump er i en utsatt posisjon med svekket oppslutning som følge av høye levekostnader og en meget upopulær utenrikspolitikk. Et republikansk nederlag vil begrense Trumps politiske handlingsrom, men det er neppe selve valgresultatet som bør bekymre investorene mest.
Spørsmålet er om et nederlag blir godtatt av Trump og hans støttespillere. Nye regler for poststemmer, anklager om valgfusk og mulige rettssaker er allerede reist. Et jevnt valg kan være gnisten som utløser langvarig politisk uro, handlingslammelse i Washington og en enda dypere splittelse i det amerikanske samfunnet.
Har vi egentlig en AI-boble?
Det er foreløpig få tegn på at investorene flykter fra AI. Kursuroen mot slutten av august ligner mer på kortsiktig skvulp etter en sterk oppgang enn et bredt stemningsskifte. IMF-sjef Kristalina Georgieva mener tvert imot at AI-investeringene nå sprer seg fra USA og er i ferd med å bli en vekstmotor for verdensøkonomien. Men nervøsiteten øker når stadig mer av kontantstrømmen konverteres til brikker, energi og datasentre – og særlig når utbyggingen må finansieres med store lån. Konsensusestimater fra FactSet, gjengitt av Goldman Sachs, viser at den samlede frie kontantstrømmen hos Amazon, Alphabet, Microsoft, Oracle og Meta kan bli negativ i 2026 og 2027, før den forventes å snu i 2028 og nå rundt 525 milliarder dollar i 2030.
Et estimat, bevares. Goldman Sachs venter at bruken av AI-tokens vil øke 24 ganger frem mot 2030. Slår det til, kan dagens kapitalkrevende byggeplasser bli en pengemaskin for investorene. Det sentrale spørsmålet er ikke om AI blir viktig, men om inntektene blir store nok – og kommer raskt nok – til å forsvare investeringene og verdsettelsene.
Risiko – men også muligheter
Mange av advarslene er velfunderte og fremsatt av innsiktsfulle mennesker. Aksjene er høyt priset. En farlig cocktail av voksende gjeld og stigende renter skaper uro i mange obligasjonsmarkeder. Den politiske risikoen er betydelig. Samtidig har markedene en teflonaktig evne til å riste av seg uro så lenge selskapenes inntjening fortsetter å vokse. Det har så langt gjort 2026 til et fantastisk børsår, dog med en betydelig volatilitet, spesielt i amerikanske aksjer.
En dag snur markedet. Ingen vet når. Bruk derfor advarslene til å teste porteføljen – ikke som et automatisk signal om å selge alt.
CMC Markets er en ‘execution-only service’ leverandør. Dette materialet (uansett om det uttaler seg om meninger eller ikke) er kun til generell informasjon, og tar ikke hensyn til dine personlige forhold eller mål. Ingenting i dette materialet er (eller bør anses å være) økonomiske, investeringer eller andre råd som avhengighet bør plasseres på. Ingen mening gitt i materialet utgjør en anbefaling fra CMC Markets eller forfatteren om at en bestemt investering, sikkerhet, transaksjon eller investeringsstrategi. Denne informasjonen er ikke utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Selv om vi ikke uttrykkelig er forhindret fra å opptre før vi har gitt dette innholdet, prøver vi ikke å dra nytte av det før det blir formidlet.
